Europeisk politisk historie tar for seg de politiske regimene i Europa i de to hundre årene etter 1750. Et fellestrekk ved de forskjellige statsformene som oppsto etter den franske revolusjonen, var at forholdet mellom borgerne ble mer preget av likhet enn tidligere, både i juridisk, sosial og økonomisk forstand. Likheten mellom kjønnene ble også større. Samtidig var det store forskjeller mellom de politiske regimene som vokste fram. Hver av dem hadde sin egen fortolkning av folkestyret og likhetstankegangen, noe som skapte store konflikter på sikt. Boka gir i så måte en nyansert og innsiktsfull innføring i den brokete veien fra eneveldets glansdager til den kalde krigens polarisering etter 1945, fra Norges ledende historiker på feltet.
ArbetstitelEuropeisk politisk historie
Standardpris849.00
Illustrerad
Orginaltitel
Åldersgrupp
BandtypHäftad
Recensionsutdrag
Läsordning i serie
MediatypBok
AvailableToOrder
IsContractProduct Inlaga
Sidor486
Publiceringsdatum2014-12-12 00:00:00
FörfattareRolf Hobson
erpOwnsPrice Kort BeskrivningHvordan har demokratisering, liberalisering og nasjonalisme formet de politiske regimene som oppsto i Europa etter 1750?
På 1700-tallet fantes det en rekke forskjellige politiske regimer i Europa, blant annet eneveldet, adelsrepublikker, autokrati, konstitusjonelt monarki og føderative ordninger. Oppløsningen av standssamfunnets rettslige ulikhet var uttrykk for en liberalisering, som sammen med demokratiseringen og nasjonalismen skapte nye former for legitimitet og nytegnet europakartet.
Etter den franske revolusjonen oppsto politiske regimer som påberopte seg demokratisk legitimitet, men nye former for despoti oppsto under revolusjonskrigene. Utover på 1800-tallet ble imidlertid det konstitusjonelle monarkiet, med et voksende demokratisk innslag, den dominerende regimeformen. Samtidig utfordret nasjonalstaten de multinasjonale rikene, og de europeiske statene eksporterte en form for opplyst enevelde til sine oversjøiske kolonier.
Nasjonalismen skjerpet konkurransen innenfor statssystemet mot slutten av århundret, noe som bidro til utbruddet av første verdenskrig. De krigførende statene mobiliserte ressurser i et hittil ukjent omfang og skapte forutsetningene for nye totalitære bevegelser og regimer. Den første ettpartistaten oppsto i Sovjetunionen etter en ødeleggende borgerkrig.
Mellomkrigstiden ble preget av polarisering mellom uforenlige regimer etter hvert som det parlamentariske demokratiet ble skjøvet til side i en rekke stater, til fordel for autoritære og fascistiske regimer. De ideologiske motsetningene formet i stor grad andre verdenskrig, da det nazistiske Tyskland forsøkte å etablere et raseimperium i Europa.
Storlek
Färg
IsBokinfoProduct BokinfoStatusCode21
SeriesTitle